Bygging av hytter og tilhørende påvirkninger står for 25 prosent av ødeleggelsen av norsk natur hvert år. I 2022 ble det bygd 18 nye hytter hver eneste dag, til sammen 6690 hytter! Og kommunene har satt av dobbelt så mye areal til hyttebygging som til boligbygging! Kommuner som har satt av mye areal til hyttebygging, rangeres lavt.

Andel av kommunenes totalareal planlagt utbygd til hytte-/fritidsformål

Kommunene setter av store naturarealer til næringsvirksomhet, for å kunne konkurrere om bedrifters etablering. Samtidig står nedbygde næringstomter tomme. Det er behov for ny næring, men virksomheten bør legges der den påvirker naturen minst. Kommuner som har satt av store naturarealer til næring, rangeres lavt.

Andel av kommunenes totalareal planlagt utbygd til næringsformål

Kommunene skal sikre arealer til boligbygging, men samtidig fortette og bidra til økt kollektivbruk - og slik spare natur. Fremveksten av eneboliger etter krigen har endret store naturområder. Først etter 2010 ble det bygget flere blokkleiligheter enn eneboliger. Kommuner som skårer lavt her har satt av en stor andel av sine arealer til boliger, på bekostning av natur.

Andel av kommunenes totalareal planlagt utbygd til boliger

Myra er et supersystem; den er levested for mange planter og dyr, rasteplass for fugler, den demper flom, renser vann og lagrer karbon. Likevel er store myr- og våtmarksområder i dag regulert til utbyggingsformål i kommunenes planer. Nå skal det bli forbudt å ødelegge myr til utbygging, og kommuner bør sørge for at myr- og våtmarksområder ikke lenger er regulert slik at de kan bygges ned.

Myrareal planlagt utbygd

Skogen er økosystemet med flest rødlistearter og blant de viktigste friluftsområdene for folk. Likevel er store skogområder i dag regulert til utbyggingsformål i kommunenes planer. Umistelige skogarealer forsvinner hvert år til utbygging, ofte uten at politikerne vet særlig mye om konsekvensene for artene, karbonlagrene eller folkehelsa. Kommuner bør sørge for at viktige skogområder ikke lenger er regulert slik at de kan bygges ned.

Areal skog planlagt utbygd

Der det er vann, er det liv! Kantsonen langs elver og bekker er artsrik. Jevn tilførsel av vann gir plantevekst og ideelle forhold for insekter, som igjen gir mat for fugl og fisk. Dessuten binder kantsonen jorda, hindrer erosjon, demper flom og gir skygge for vannlevende organismer. Likevel ligger mange kantsoner inne i eksisterende arealplaner som utbyggingsområder. Kommunen bør ta kantsoner ut av utbyggingsområdene.

Areal elvekant (definert som elvens omkrets ved 10 års flom NVE kart) planlagt utbygd

Vi mennesker liker strandsonen. De største byene ligger ved sjøen, vi bygger fritidsboliger der, marinaer, brygger, industri, forretningsbygg og samferdselsanlegg. At vi bygger i strandsonen, påvirker selvsagt det store artsmangfoldet som trives i det helt spesielle miljøet der sjø møter land. Bygginga i strandsonen endrer økosystemer. Store anlegg, kunstige strender, plattinger, plener og trapper omformer artsrik strandsone til biologisk fattige hager. Kommuner bør ta strandsoner ut av utbyggingsområdene.

Areal strandsone (100 meter fra sjølinje) planlagt utbygd

Important Bird and Biodiversity Areas – IBAer er viktige fugleområder identifisert og kartlagt av BirdLife – over hele verden. Områdene har betydning for den langsiktige overlevelsen av naturlig forekommende fuglebestander. På fastlandet i Norge er det identifisert 80 slike steder. Kun kommuner som har IBAer blir målt på denne indikatoren.

Areal planlagte utbyggingsområder i IBA-områder

Tilstanden til de ti største villreinområdene i Norge ble målt i 2022. Ingen oppnådde god tilstand, seks områder fikk betegnelsen dårlig tilstand. Villreinen trenger store sammenhengende områder med god mattilgang og lite forstyrrelser. Menneskelig infrastruktur og aktiviteter som hver for seg kan ha liten effekt på reinen, kan til sammen ha stor samla negativ påvirkning. Hovedvekten av de planlagte utbyggingene i villreinområdene er hyttebygging.

Areal villreinområder planlagt utbygd

Snaufjellet har vært siste rest av sammenhengende urørt natur i Norge. Men fjellrevens rike blir stadig mer fragmentert av utbygging. Her er både hyttebygging og vindindustri store trusler. Kommuner som har satt av store områder rangeres lavt.

Areal over tregrensa planlagt utbygd

Norge skal oppfylle Naturavtalen, noe som innebærer å stanse og reversere tapet av natur. Om vi skal nå målet, må kommunene gjøre en planvask; områder som ble regulert til utbygging for lenge siden, men som med dagens kunnskap om naturens tilstand, verdi og tåleevne ikke ville blitt godkjent for utbygging, må tilbakeføres til naturformål i planverket. Kommuner som fortsetter å legge til utbyggingsområder uten å rydde i gamle planer, kommer dårlig ut.

Areal tilbakeført til naturformål trukket fra areal natur satt av til utbygging i siste arealplan

Om en kommune har god eller dårlig kontroll på hvordan arealene brukes, kan blant annet vurderes ut fra når kommunestyret sist laget eller reviderte sin arealplan. Planarbeidet i en kommune med gammel arealplan preges oftere av gammel kunnskap, flere private reguleringsplaner og flere dispensasjoner fra utdaterte planer. En kommuneplan varer i tolv år, men rulleres hvert fjerde år.

Nyeste versjon arealplan

En kommune som ønsker å ha oppdaterte, gode planer for sine arealer, må også ha ansatte med plankompetanse. At kommunen har prioritert plankompetanse kan indikere at kommunen tar på alvor utfordringen det er å planlegge godt.

Beløp per innbygger brukt i 2022 på plankompetanse

En kommune som velger å ansette en naturforvalter eller biolog satser på kunnskapsbasert forvaltning av natur. Slik kan lokalpolitikerne få bedre innsikt i kommunens naturverdier. Artsrik og viktig natur kan sikres når de som forvalter den har kunnskap om den.

Beløp per innbygger brukt i 2022 på natur- og friluftskompetanse

Kommunen kan sikre natur ved å lage egne reguleringsplaner for enkelte naturområder. Dette innebærer ikke varig fredning av områder, men det er et aktivt vedtak for å synliggjøre og slå ring om viktig natur. Kommunen kan regulere for eksempel elvekanter, myrområder, utvalgte naturtyper og rødlista naturtyper til dette formålet, for å senere unngå konflikter ved ønsker om utbygging.

Antall reguleringsplaner for natur og landskap

Kommuner som lager kommunedelplan for naturmangfold har samlet verdifull kunnskap om naturverdiene de råder over. Oversikten er veiledende for hvilke områder kommunestyret ikke åpner for utbygging i areal-/reguleringsplan. Kommuner som lager en kommunedelplan for naturmangfold, lager også en handlingsplan for hvordan de skal nå målene om å sikre kommunens naturmangfold.

Kommunen har laget/lager en kommunedelplan naturmangfold

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur, påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. En kommune med mål om å bli arealnøytral, har forstått problemet og har satt et klart mål om å gjenbruke og fortette, og ikke forbruke mer natur enn de kan restaurere til samme naturverdi.

Kommunen har forankret arealnøytralitet

Miljøvedtaksregisteret skal gi oss alle, statlige myndigheter inkludert, muligheten til å sjekke vedtak kommunene har fattet som berører utvalgte naturtyper, som kystlynghei, slåtteeng og hule eiker. Kommunene er pliktig etter naturmangfoldloven til å registrere alle vedtakene, men mange gjør det ikke. Uten en bruker i registeret, kan ikke loven oppfylles.

Har kommunen opprettet bruker i miljøvedtaksregisteret?

De kommunene som har strandsone, både langs sjø og innsjøer, forvalter store naturverdier for oss alle. Blant annet gir vår svært lange kystlinje varierte levesteder og et stort mangfold i planter og dyr. Selv om regelverket gir kommunene anledning til å forvalte strandsonen strengt, er store deler av strandsonen bygget ned i mange norske kommuner.

Andel urørt strandsone igjen

Hummer har gått fra å være livskraftig til å bli vurdert som sårbar på rødlista i Norge. I hummerfredningsområder øker bestanden og størrelsen på hummerne raskt når man slutter å fiske. I Norge er det over 50 fredningsområder for hummer. Forskning har vist at denne typen marint vern også har positiv effekt på fiskebestander og økosystemet både inne i og utenfor det verna området.

Areal hummerfredningsområder/fiskerifrie områder opprettet av kommunen

Alle levende organismer er avhengige av vann. I Norge er vi vant til å tenke at vi har mye og rent vann, men mange vannforekomster er forurenset eller kraftig utbygget. Den økologiske tilstanden gir et bilde av hvor bra det står til med vannene, elvene, bekkene og kystvannet, og i hvilken grad kommunen har beskyttet eller arbeidet for å forbedre sine vannforekomster. EUs vanndirektiv sier at tilstanden skal være "god" eller "svært god" i alle vannforekomster, men på nasjonal basis ligger vi ikke an til å nå dette målet for rundt en tredel av vannforekomstene.

Andel med svært god eller god økologisk tilstand

Når vi bygger ned områder der det kan produseres mat, tar vi ofte også viktige leveområder fra insekter, planter, fugler og andre arter. Store jordbruksarealer får hvert år endret bruksformål. Eksempler på dette er åkre der det tillates å bygge bygninger eller vei. Ofte blir ny natur dyrket opp som erstatning, noe som gir dobbel negativ effekt.

Areal tillatt nedbygd til annet enn landbruksformål i 2022

Kommunene er viktige hageeiere. Hvert år plantes det ut store mengder blomster og trær i kommunale grøntanlegg. Kommunene bør ha et bevisst forhold til og ha fattet vedtak om at de ikke skal bidra til spredning av skadelige, fremmede arter via sine grøntanlegg.

Kommunen har vedtak om å ikke plante skadelige fremmede arter

Når et område er verna, er verdifull natur bedre beskyttet mot ødeleggelser. Det er først og fremst nasjonale myndigheter som kan verne områder. Dersom kommunen ikke ønsker et område verna, kan den si nei og i praksis stanse verneprosessen. Alle områdeverneformer er inkludert. Norge har gjennom Naturavtalen vedtatt å verne 30 prosent av naturen.

Andel verna natur

Strandsonen er blant de mest artsrike leveområdene vi har i Norge. Det er forbudt å bygge 100 meter fra vannkanten langs hele kysten, med mindre kommunen lager egen plan for et område hvor de tillater bygging. Kommunestyrene gir også dispensasjoner til å bygge nytt og til å gjøre endringer i strandsonen. Mange unntak gir dårligere kår for artsmangfoldet.

Antall nye bygg i strandsonen innvilget ved dispensasjon i 2022

Myr er en viktig og verdifull naturtype som det ikke er lov å dyrke opp til landbruksformål, men kommunen kan gi dispensasjon. Når myr nydyrkes, forsvinner nesten alle artene som levde på myra, og den blir punktert som karbonlager. Kommunen må heller hindre nedbygging av jordbruksjord enn å åpne opp for nydyrking.

Areal nydyrket myr

Motorferdsel kan bety høy lyd og rask fart, noe som kan sjenere oss mennesker, men være fatalt for enkelte arter i naturen, spesielt i tidspunkter rundt parring og fødsel. Når kommuner gir dispensasjon til motorferdsel i utmark, er kunnskapsgrunnlaget nærmest ikke-eksisterende, til forskjell fra ved ordinær behandling av tilrettelagte motorferdselsløyper. Artsmangfoldet høres ikke, men blir sterkt berørt av disse unntakene.

Antall dispensasjoner 2022 til motorferdsel i utmark

Landbruk, natur, friluftslivs- og reinbeiteområder (LNFR-områder) er områder avsatt og regulert i kommuneplanen til nettopp disse formålene. Om kommunen vedtar bygging i slike områder, bygges verdiene ned for alltid. Når nedbyggingen dessuten gis i form av en dispensasjon, er kunnskapsgrunnlaget svakt. Prosessen rundt en dispensasjonssøknad er svært begrenset og lukket, og bare de som er direkte part i saken gis mulighet til å påvirke, ikke befolkningen generelt og organisasjoner som snakker naturens, friluftslivets eller landbrukets sak.

Nye bygg i LNFR-område innvilget gjennom dispensasjon i 2022